Bakgrunn

I fremtidens teknologi drømmes det om at vi kan slukes inn i virtuelle verdener bygd i dataprogram, der fantasien blir til virkelighet. Dette bringer frem spørsmål om skillet mellom virkelig virkelighet og virtuell virkelighet. Hvor går grensen og hvordan vil det påvirke mennesket?

I Karl Johan en kald vinterdag kan vi se en dame ligge på stranden. På bussen kan vi se et dyr på savannen og alene på rommet kan vi se et nakent menneske. Harmonisk og disharmonisk lever vi sammen med skjermene. De er blitt et element i vårt hverdagslige blikk. Jeg ønsker med dette prosjektet å sette lys på denne lille, men viktige delen av hverdagen vår og utforske forholdet mellom mennesket og skjermen.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet mitt består av en animasjonsfilm. Store deler av arbeidet er gjort analogt, med akvarellfarger og gouache. Selve animasjonen er gjort digitalt og arbeider i et samspill med det analoge. I de ulike sekvensene opplever vi mennesker i forskjellige situasjoner. Hver situasjon inkluderer en skjerm der det foregår noe annet, eller som kan gi oss et annet blikk på situasjonen. Skjermen fungerer som en historieforteller og kan si oss noe om mennesket. Jeg ønsker å utforske denne tematikken med et åpent sinn og tilnærmer meg det derfor nøytralt. Jeg ønsker å skape diskusjon og, slik som skjermene, gjøre det mulig å se ting fra flere perspektiv.

Sosiale medier

@odaiselin

Kontaktinformasjon

1. oda_iselin@msn.com
2. odaiselin.com