Vi er alle fremmede og vi føler alle «sonoma». Vi føler oss alle annerledes og fremmede på et eller annet nivå. Vi knytter oss til ulike ting, vi opplever ulike situasjoner og vi opplever samme situasjon ulikt. Men når man opplever noe besnærende i f.eks. forfall, er teorien min at det er en opplevelse av nærhet til tid og natur. En nærhet som minner oss på hvor små og ubetydelige vi er i universets ufattelige utstrekning i volum og tid. Det er en lettelse å bli påminnet om at de nære tingene ikke nødvendigvis er så store, og det er i øyeblikket man opplever denne tilknytningen at man opplever «sonoma».

Prosjektbeskrivelse

Dette er en designfaglig reaksjon på det perfekte og det raske. På tidsklemma og botox. Forbrukersamfunn og miljøaktivister. Masseproduksjon og kunsthåndverk. En jakt på noe annet, noe midt i mellom, som grunner i en nostalgi for noe ukjent.

Prosjektet handler om balansegangen mellom kontroll og kaos. Material utforskning som metode for å nærme meg og oppdage en materiell verdi knyttet til sinnlig tilstand. Hvordan mennesker lever og er i en konstant tilstand av forandring, hvordan omgivelsene forandrer seg eller hvordan man etter en hendelse kan opptre på en annen måte. Prosjektet handler om å opphøye og utnytte utfallet av en hendelse. Det handler om møter, tiden og hva det er nå. Om forandringene og verdiene i det som er, prosesseringen og formidlingen av denne. Et ønske om å komme med et designfaglig bidrag som drar linker mellom, og knytter sammen, hendelser, mennesker og rom.